publisert i BT lørdag 21.1.12, side 44
I BT fra 16.1 bestrider Skyss at bruk av automatene er generelt tungvint, at det ikke stemmer hva jeg skrev om problemer med enhåndsbruk av automatene, og at pensjonisten kunne jo ha spurt om å få sine ekstra billetter tilbakebetalt. Det nevnes ikke at disse elektronisk registrerte billettene blir ja gyldige så lenge de ikke er validerte i en bus eller bane. Ikke alt er negativt. Jeg er imponert over at automatene nå fungerer utmerket når regn strømmer i timer over skjermene og det var så vidt jeg kunne se få blokkerte apparater i de siste ukene. Problemet ligger i programmeringen.
Jeg har undersøkt automatene på nytt og fant en rekke forhold som jeg håper at Skyss vurdere å forbedre:
- Hvis man holder Skysskortet i ro på magnetstedet fra starten eller midten av operasjonen, så får i hvert fall jeg aldri billett. Se opptaket av forsøket: http://ilcaffe.tumblr.com/.
- det stemmer nå at man kan få Skysskort billett med én hånd. (Teksten fra BT i går ble skrevet i november, og en det men én hånd kommer fra mine erfaringer fra før den siste forandringen av skjermet: BT hadde skryket denne setningen.)
- Når man gjør valget ’Kjøp med Skysskort’ må man likevel holde Skysskortet minst to ganger på magnetstedet for ett billettkjøp. Én gang for å bekrefte at en har kort, og etter å ha valgt billetype for å betale. Det kan lett misforstås som at kortet bør holdes hele tiden på magnetstedet mens man velger billettype.
- Det er mulig å få en papirlapp som heter ’kvittering’ : det finnes en liten gul knapp til dette. Knappen er ikke lett å finne, valget får man bare etter fullføring av betalingen.
- Betjening på andre språk enn norsk kan ikke velges mer.
- Velkomststekst på skjermen spør om en har Skysskort eller ikke. Alle som ikke vet hva Skysskorter kan lett bli desorientert. Ingen steder på automatene eller på stoppene blir det opplyst hvor man kan skaffe seg Skysskort.
- Hvis man velger å si man ikke har Skysskortet på startskjermen, finnes det likevel en opsjon for å betale med Skysskortet på den siste betalingsskjermen. Og hvis man velger å si at man har Skysskort, kan man likevel betale med kontanter eller vanlig bankkort. Hvis man bruker denne veien slipper man i tillegg å måtte holde kortet to ganger på magnetstedet. Det eneste forskjellen er at nå får man automatisk et ’minikort’ (hvorfor brukes ikke ordet ’billett’ som alle er vant til?) trykket ut på papir, som er umiddelbart gyldig uten validering i Bybanen. Med Skysskort- veien blir billettet elektronisk registrert på kortet. Det elektroniske billett må valideres i Bybanen for å være gyldig.
Det anbefales for alle med Skysskort å velge opsjon ’jeg har ikke Skysskort’ på startskjermen når man vil kjøpe billetter med Skysskort til umiddelbar bruk.
søndag 22. januar 2012
torsdag 12. januar 2012
Debattinnlegg printet i BT 12.1.12, bilag side 29
Skyss automater til besvær
Det er ikke mulig å kjøpe billett med Skyss kontant kort når man har en hånd opptatt med å holde et barn, handlepose eller noe annet. En hånd bør nemlig holde Skyss- kortet, og den andre hånden må trykke på skjermen. Tar man Skyss-kortet bort bare et sekund før man er på betalingsskjermen, så går skjermen tilbake til startposisjonen.
Det neste problemet er verre: Har observert en del fortvilte folk. Hvis man har to hånd på automaten og trykker seg fram til betalingsskjermen, og holder kortet som etterspurt på magnetstedet, så skjeer det i ca. 10 sekund ingenting. Så springer skjermen tilbake uten at man får billettene. Man bør faktisk løfte kortet et lite pust lang unna fra kontakten, ikke for lenge, og så hører man 'klikk' og få betalt.
Det nye skjermbilde er vel heller ikke utprøvd grundig nok, og brukbart informasjon fra Skyss er som vanlig fraværende. En pensjonist fortvilte i går, når hun ikke fikk billett- hun kjøpte og kjøpte flere honnørbilletter, og forstod ikke at de var allerede registrert på kontantkortet- papirbillet var avskaffet. Og når et kjøp ikke fungerte, fikk hun likevel et 'kjøp vellykket' budskap fra skjermet. Hun spurte meg om hjelp. Når jeg sa at jeg skulle skrive leserinnlegg, sa hun bare at 'det er mange som har gjort'. Såpass resignert er altså Skyss-kundene. En raskt transportmiddel på skinner som T-Banen i Oslo, RER i Paris eller S-Bahn i Berlin, ja jeg tenker på togforbindelsen som bringer en en rundt fra Åsane til Sentrum , og til Fyllingsdalen og Flesland, finns ikke og møter liten interesse fra politikerne. Det mangler grunnleggende informasjon, som oversiktsplaner over det kollektive transportsystemet og real timeinformasjon på sentrale holdeplasser.
Bergen har en annenrangs kollektivsystem, som i tillegg er lite brukervennlig. Bilen har fortsatt status som hellig ku. Spesielt tilreisende og turister har det vanskelig å finne frem. Bybanen er bare en forsmak av hvor bra det kan bli - hvis det er politisk vilje.
Mardoeke Boekraad
Miljøpartiet de Grønne
Skyss automater til besvær
Det er ikke mulig å kjøpe billett med Skyss kontant kort når man har en hånd opptatt med å holde et barn, handlepose eller noe annet. En hånd bør nemlig holde Skyss- kortet, og den andre hånden må trykke på skjermen. Tar man Skyss-kortet bort bare et sekund før man er på betalingsskjermen, så går skjermen tilbake til startposisjonen.
Det neste problemet er verre: Har observert en del fortvilte folk. Hvis man har to hånd på automaten og trykker seg fram til betalingsskjermen, og holder kortet som etterspurt på magnetstedet, så skjeer det i ca. 10 sekund ingenting. Så springer skjermen tilbake uten at man får billettene. Man bør faktisk løfte kortet et lite pust lang unna fra kontakten, ikke for lenge, og så hører man 'klikk' og få betalt.
Det nye skjermbilde er vel heller ikke utprøvd grundig nok, og brukbart informasjon fra Skyss er som vanlig fraværende. En pensjonist fortvilte i går, når hun ikke fikk billett- hun kjøpte og kjøpte flere honnørbilletter, og forstod ikke at de var allerede registrert på kontantkortet- papirbillet var avskaffet. Og når et kjøp ikke fungerte, fikk hun likevel et 'kjøp vellykket' budskap fra skjermet. Hun spurte meg om hjelp. Når jeg sa at jeg skulle skrive leserinnlegg, sa hun bare at 'det er mange som har gjort'. Såpass resignert er altså Skyss-kundene. En raskt transportmiddel på skinner som T-Banen i Oslo, RER i Paris eller S-Bahn i Berlin, ja jeg tenker på togforbindelsen som bringer en en rundt fra Åsane til Sentrum , og til Fyllingsdalen og Flesland, finns ikke og møter liten interesse fra politikerne. Det mangler grunnleggende informasjon, som oversiktsplaner over det kollektive transportsystemet og real timeinformasjon på sentrale holdeplasser.
Bergen har en annenrangs kollektivsystem, som i tillegg er lite brukervennlig. Bilen har fortsatt status som hellig ku. Spesielt tilreisende og turister har det vanskelig å finne frem. Bybanen er bare en forsmak av hvor bra det kan bli - hvis det er politisk vilje.
Mardoeke Boekraad
Miljøpartiet de Grønne
onsdag 21. desember 2011
MDG om Hordaland klimaplan 2012, fylkesting 14.12.11
Miljøpartiet De Grønne ønsker å skjerpe fylkets klimaplan
Bidrag til Hordaland fylkesting 14.12.11
Miljøpartiet de Grønne anser at klimaplanen inneholder mye bra, og mange i fylket jobber iherdig med å realisere de vedtatte tiltakene. Likevel er det mye mer som kan gjøres. Miljøpartiet De Grønne fremmet idag flere forslag for å skjerpe planen. Ingen av dem ble dessverre vedtatt, selv om noen fikk støtte fra andre opposisjonspartier.
Klimaplanen er for lite ambisiøs i forhold til antall hurtigladestasjoner for elbiler i bergensregionen. Vi etterlyser forsterket bruk av reserverte parkeringsplasser for elbiler som virkemiddel. Vi anser også at det burde arbeides for elektrifisering av ulike typer båter, ikke bare ferjer.
I forhold til bygg mener vi at målene for energisparing burde vært mer ambisiøse, og at alle nye fylkeskommunale bygg burde følge høyeste standarder som passiv- eller aktivhustenologi, samt at man burde arbeide for maksimal energieffektivisering av eksisterende bygg. I tillegg bør sanering av inneklima i videregående skoler være en prioritet.
På avfallsområdet mener vi fylket burde ta initiativ til forbud mot plastposer i butikker, selve dette er kanskje ikke direkte fylkes ansvar kan vi ta en symbolsk vedtak og kampagne for dette.
På biodrivstoffområdet bør det bemerkes at produksjon av disse skaper store miljøproblemer flere steder i verden, og f.eks. bidrar til ødeleggelse av regnskog. Miljøpartiet De Grønne mener det bør satses på utvikling av biodrivstoff fra alger.
En utfasing av fossile drivstoff burde også ha resultert i et ønske fra fylkestinget om å bygge ned anlegget på Mongstad på mellomlang sikt. Miljøpartiet De Grønne har liten tro på teknologiene for CO2-rensning og lagring, eksperimenter på området viser at lagring av CO2 på ubegrenset tid ikke er realistisk, da lekkasjer oppstår allerede etter kort tid; CO2-rensning medfører også ekstra energibruk.
Miljøpartiet De Grønne har også etterlyst sterkere støtte til miljøsertifisering av fylkeskommunale enheter. Vedtaket om miljøsertifisering fra 2009, der det ble vedtatt at alle fylkets enheter skulle sertifiseres frem mot 2012. Mange ansatte i fylkets ulike enheter har vært aktive å i gjøre sertifiseringen til en suksess. De gjenstående enhetene trenger ekstra anmodning og hjelp for å få gjennomført nødvendige tiltak. Seks av fylkest 46 videregående skoler har for eksempel ikke startet prosessen enda.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne i lys av dette:
- Økt støtte til miljøsertifiseringsordningen, med en budsjettpost på 4 millioner kroner neste år og permanent øremerking for miljøsertifisering.
- Å understreke og styrke aktivt vedlikehold av sertifiseringene som politisk mål for fylkeskommunen, også etter 2012.
- Fokus og registrering av flere områder i tilknytning til sertifisering, blant annet bruk av kortreist og økologisk mat, samt økologisk vedlikehold av grøntområder, deltagelse i 'den naturlige skolesekken' og miljølærenettverket som del av sertifiseringen for videregående skoler.
- Økt bruk av miljøpedagogiske tiltak.
- Klimaetikk inkluderes i de etiske retningslinjene for ansatte i fylkeskommunen.
Mardoeke Boekraad, varamedlem fylkesting, inkallt til tinget den 13-14 desember 2011
Bidrag til Hordaland fylkesting 14.12.11
Miljøpartiet de Grønne anser at klimaplanen inneholder mye bra, og mange i fylket jobber iherdig med å realisere de vedtatte tiltakene. Likevel er det mye mer som kan gjøres. Miljøpartiet De Grønne fremmet idag flere forslag for å skjerpe planen. Ingen av dem ble dessverre vedtatt, selv om noen fikk støtte fra andre opposisjonspartier.
Klimaplanen er for lite ambisiøs i forhold til antall hurtigladestasjoner for elbiler i bergensregionen. Vi etterlyser forsterket bruk av reserverte parkeringsplasser for elbiler som virkemiddel. Vi anser også at det burde arbeides for elektrifisering av ulike typer båter, ikke bare ferjer.
I forhold til bygg mener vi at målene for energisparing burde vært mer ambisiøse, og at alle nye fylkeskommunale bygg burde følge høyeste standarder som passiv- eller aktivhustenologi, samt at man burde arbeide for maksimal energieffektivisering av eksisterende bygg. I tillegg bør sanering av inneklima i videregående skoler være en prioritet.
På avfallsområdet mener vi fylket burde ta initiativ til forbud mot plastposer i butikker, selve dette er kanskje ikke direkte fylkes ansvar kan vi ta en symbolsk vedtak og kampagne for dette.
På biodrivstoffområdet bør det bemerkes at produksjon av disse skaper store miljøproblemer flere steder i verden, og f.eks. bidrar til ødeleggelse av regnskog. Miljøpartiet De Grønne mener det bør satses på utvikling av biodrivstoff fra alger.
En utfasing av fossile drivstoff burde også ha resultert i et ønske fra fylkestinget om å bygge ned anlegget på Mongstad på mellomlang sikt. Miljøpartiet De Grønne har liten tro på teknologiene for CO2-rensning og lagring, eksperimenter på området viser at lagring av CO2 på ubegrenset tid ikke er realistisk, da lekkasjer oppstår allerede etter kort tid; CO2-rensning medfører også ekstra energibruk.
Miljøpartiet De Grønne har også etterlyst sterkere støtte til miljøsertifisering av fylkeskommunale enheter. Vedtaket om miljøsertifisering fra 2009, der det ble vedtatt at alle fylkets enheter skulle sertifiseres frem mot 2012. Mange ansatte i fylkets ulike enheter har vært aktive å i gjøre sertifiseringen til en suksess. De gjenstående enhetene trenger ekstra anmodning og hjelp for å få gjennomført nødvendige tiltak. Seks av fylkest 46 videregående skoler har for eksempel ikke startet prosessen enda.
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne i lys av dette:
- Økt støtte til miljøsertifiseringsordningen, med en budsjettpost på 4 millioner kroner neste år og permanent øremerking for miljøsertifisering.
- Å understreke og styrke aktivt vedlikehold av sertifiseringene som politisk mål for fylkeskommunen, også etter 2012.
- Fokus og registrering av flere områder i tilknytning til sertifisering, blant annet bruk av kortreist og økologisk mat, samt økologisk vedlikehold av grøntområder, deltagelse i 'den naturlige skolesekken' og miljølærenettverket som del av sertifiseringen for videregående skoler.
- Økt bruk av miljøpedagogiske tiltak.
- Klimaetikk inkluderes i de etiske retningslinjene for ansatte i fylkeskommunen.
Mardoeke Boekraad, varamedlem fylkesting, inkallt til tinget den 13-14 desember 2011
tirsdag 13. desember 2011
Tale til fylkestinget om Hordalands budsjettplan 2012-2015
13.12.2011 Hordaland Fylkesting møte
Mardoeke Boekraad, varamedlem Miljøpartiet de Grønne
Ordfører, fylkesting,
Miljøpartiet De Grønne finner det umulig å støtte fylkesbudsjettet slik det foreligger. Etter vår oppfatning gir det en uforsvarlig økning i gjeld og budsjettet preges av gigantiske veiutbyggingsplaner og av rene prestisjeprosjekter. Det virker derimot ikke å være tatt hensyn til nødvendige tiltak i utbygging av tog- og busstransport, miljøtiltak er ikke prioritert høyt.
Noen skritt går i riktig retning, men det er samtidig for mange skritt som går i gal retning; og Miljøpartiet De Grønne finner ikke å kunne støtte budsjettet og økonomiplanen. Vi har - på flere måter - ikke råd til å legge opp til enda mer biltrafikk. Fylkeskommunen har allerede en gjeld på 5.500 millioner kroner og den er planlagt økt til 8.400 millioner kroner uten at nye inntektskilder kommer til. Samtidig skal driftskostnadene reduseres, fordi avdragene på gjelden naturligvis øker. Og hvorfor? 70% av de planlagte investeringene går til samferdsel. Det største samferdselsprosjektet er utbygging av ringvei vest fase 2 med en ramme på 1490 millioner kroner.
Miljøpartiet De Grønne ønsker en radikalt annerledes samferdselspolitikk, med satsing på tog, buss, elektrifisering av ferger og elektrifisering av bilparken. Vi er imot Ringveg Vest fase 2-utbygning, og generelt kritiske til den stadige ekspanderende veiutbyggingen.
I forhold til videregående skoler viser vi til at nybyggingen av Amalie Skram VGS skal koste 830 millioner, Voss Gymnas 300 millioner, og Åsane VGS "bare" 200 millioner. Samtidig har inneklima tiltak magre 35 millioner per år. Det mangler vilje for å bringe de andre skoler i orden innenfor akseptable tidrammer. I Hordaland er bare 19 av 46 videregående skoler, det betyr ca. 40%, helt eller delvis helsegodkjent. Det går ut over læresituasjonen. Vi går inn for øke innsatsen på dette området, og foreslår en økning til 100 millioner på investeringsbudsjettet for 2012 og 2013. Samtidig ønsker vi en mer kritisk tilnærming til nybyggingsprosjekter.
I forhold til samferdsel: Vi skulle gjerne spart de 1490 millionene til Ringvei Vest. Konkret foreslår vi at 50 millioner kroner settes av for å starte arbeide med istandsetning og utbygning av lokal toglinje fra Åsane over Minde til Oasen og Flesland.
Dette er betydelige endringsforslag, og vi ser at det neppe er realistisk å få flertall for så store endringer i dette budsjettet som vi skulle ønske oss, antallet selverklærte miljøpartier på fylkestinget til tross. Vi har derfor også valgt å fremme noen konkrete, pragmatiske forslag som kan gi budsjettet en dytt i riktig retning. I forhold til de marine tilskuddene - post 715 - ønsker vi å lytte pengene som er satt av til rekruttering over til miljøtiltak. Marin sektor er en lønnsom sektor, og også en sektor med svært betydelige miljøutfordringer, dagens fiskeoppdrettnæring er simpelthen ikke bærekraftig. Vi ser på det som unaturlig at fylkeskommunen skal sponse rekruttering til sektoren, og mener at midlene istedenfor bør konsentreres på et område der de kan utgjøre en forskjell. I forhold til reiseliv, ønsker vi en satsing på økologisering, altså på å skape et grønnere reiseliv, og vil derfor flytte 1 million kroner til prosjektstøtte for økologisk og bærekraftig reiseliv under post 700. Samtidig foreslår vi å flytte 1,08 millioner kroner som i dag gis i støtte til Hordaland Olje- og Gass, og isteden gi støtte til miljøorganisasjoner; organisasjoner som bidrar med å skape, utvikle og foreslå miljøtiltak på grasrotnivå. På investeringsbudsjettet foreslår vi å bruke en million korner til testing og utredning av elektriske ferjer på post 734, et område der vi har teknologisterke aktører i eget fylke. Vi ønsker også å styrke arbeidet for å tilgjengeliggjøre hurtigladning av elektriske biler under post 700.
I forhold til miljøsertifisering er det planlagt å øke budsjettet de neste årene. Miljøpartiet De Grønne ønsker en raskere økning allerede fra 2012, og mener at fylket bør arbeide for å overgå kravene, som i Miljøfyrtårn-sammenheng er relativt svake. Vi anser også at skolene trenger mer støtte for å gjennomføre sertifiseringprogrammene, blant annet gjennom en støtte til miljøpedagogikk.
Avslutningsvis ønsker vi å si noe om tannhelse. Her etterlyser Miljøpartiet De Grønne en storsatsning på det preventive tannhelsearbeidet rettet mot barn og ungdom, gjennom en storskala informasjonskampanje om sukker i kostholdet under post 660.
---
Konkrete forslag:
SAKNR 69/11
ÅRSBUDSJETT 2012/Økonomiplan 2012-2015.
Investering 04000: inneklimatiltak: økning til 100 millioner i 2012 og 2013.
Investering 07602: fylkesveger. Stans ringvei Vest fase 2. Investeringen droppes.
Investering (ny) 1 million: Stimulering av installasjon av hurtigladere for EL biler.
Investering ( ny): 50 millioner for start av utredning , istandsetning av utbygging av den lokale toglinien Åsane- Danmarksplass-Minde-Oasen-Flesland.
Investering (ny) 1 million for utredning av bruk av elektriske ferjer.
Drift:
Post 480, diverse fellesutgifter. Ekstra post: 1,08 million kroner til miljøvernorganisasjoner som ubundet støtte. Pengene dekkes inn gjennom å fjerne støtte til HOG (post 700).
Post 660-665 Tannhelse. Ny underpost: 1 million til et bredt preventivt informasjonsprogram rettet til barn og ungdom om anbefalte maksimale mengder av sukker i vanlig kosthold.
Post 700. Støtten til HOG Energi strykes.
Post 700. Ny post: 1 million kroner til prosjekter innen frivillige og private aktører for utvikling av grønt, bærekraftig og økologisk reiseliv.
Post 715. 160402: Klimaplan. Økning til 4 millioner. Minst to personer bør være ansatt i koordinasjon av miljøsertifisering og en på feltet miljøpedagogikk.
Post 715. Marin tilskuddsordning: pengene under rekruttering flyttes til miljøtiltak.
Mardoeke Boekraad, varamedlem Miljøpartiet de Grønne
Ordfører, fylkesting,
Miljøpartiet De Grønne finner det umulig å støtte fylkesbudsjettet slik det foreligger. Etter vår oppfatning gir det en uforsvarlig økning i gjeld og budsjettet preges av gigantiske veiutbyggingsplaner og av rene prestisjeprosjekter. Det virker derimot ikke å være tatt hensyn til nødvendige tiltak i utbygging av tog- og busstransport, miljøtiltak er ikke prioritert høyt.
Noen skritt går i riktig retning, men det er samtidig for mange skritt som går i gal retning; og Miljøpartiet De Grønne finner ikke å kunne støtte budsjettet og økonomiplanen. Vi har - på flere måter - ikke råd til å legge opp til enda mer biltrafikk. Fylkeskommunen har allerede en gjeld på 5.500 millioner kroner og den er planlagt økt til 8.400 millioner kroner uten at nye inntektskilder kommer til. Samtidig skal driftskostnadene reduseres, fordi avdragene på gjelden naturligvis øker. Og hvorfor? 70% av de planlagte investeringene går til samferdsel. Det største samferdselsprosjektet er utbygging av ringvei vest fase 2 med en ramme på 1490 millioner kroner.
Miljøpartiet De Grønne ønsker en radikalt annerledes samferdselspolitikk, med satsing på tog, buss, elektrifisering av ferger og elektrifisering av bilparken. Vi er imot Ringveg Vest fase 2-utbygning, og generelt kritiske til den stadige ekspanderende veiutbyggingen.
I forhold til videregående skoler viser vi til at nybyggingen av Amalie Skram VGS skal koste 830 millioner, Voss Gymnas 300 millioner, og Åsane VGS "bare" 200 millioner. Samtidig har inneklima tiltak magre 35 millioner per år. Det mangler vilje for å bringe de andre skoler i orden innenfor akseptable tidrammer. I Hordaland er bare 19 av 46 videregående skoler, det betyr ca. 40%, helt eller delvis helsegodkjent. Det går ut over læresituasjonen. Vi går inn for øke innsatsen på dette området, og foreslår en økning til 100 millioner på investeringsbudsjettet for 2012 og 2013. Samtidig ønsker vi en mer kritisk tilnærming til nybyggingsprosjekter.
I forhold til samferdsel: Vi skulle gjerne spart de 1490 millionene til Ringvei Vest. Konkret foreslår vi at 50 millioner kroner settes av for å starte arbeide med istandsetning og utbygning av lokal toglinje fra Åsane over Minde til Oasen og Flesland.
Dette er betydelige endringsforslag, og vi ser at det neppe er realistisk å få flertall for så store endringer i dette budsjettet som vi skulle ønske oss, antallet selverklærte miljøpartier på fylkestinget til tross. Vi har derfor også valgt å fremme noen konkrete, pragmatiske forslag som kan gi budsjettet en dytt i riktig retning. I forhold til de marine tilskuddene - post 715 - ønsker vi å lytte pengene som er satt av til rekruttering over til miljøtiltak. Marin sektor er en lønnsom sektor, og også en sektor med svært betydelige miljøutfordringer, dagens fiskeoppdrettnæring er simpelthen ikke bærekraftig. Vi ser på det som unaturlig at fylkeskommunen skal sponse rekruttering til sektoren, og mener at midlene istedenfor bør konsentreres på et område der de kan utgjøre en forskjell. I forhold til reiseliv, ønsker vi en satsing på økologisering, altså på å skape et grønnere reiseliv, og vil derfor flytte 1 million kroner til prosjektstøtte for økologisk og bærekraftig reiseliv under post 700. Samtidig foreslår vi å flytte 1,08 millioner kroner som i dag gis i støtte til Hordaland Olje- og Gass, og isteden gi støtte til miljøorganisasjoner; organisasjoner som bidrar med å skape, utvikle og foreslå miljøtiltak på grasrotnivå. På investeringsbudsjettet foreslår vi å bruke en million korner til testing og utredning av elektriske ferjer på post 734, et område der vi har teknologisterke aktører i eget fylke. Vi ønsker også å styrke arbeidet for å tilgjengeliggjøre hurtigladning av elektriske biler under post 700.
I forhold til miljøsertifisering er det planlagt å øke budsjettet de neste årene. Miljøpartiet De Grønne ønsker en raskere økning allerede fra 2012, og mener at fylket bør arbeide for å overgå kravene, som i Miljøfyrtårn-sammenheng er relativt svake. Vi anser også at skolene trenger mer støtte for å gjennomføre sertifiseringprogrammene, blant annet gjennom en støtte til miljøpedagogikk.
Avslutningsvis ønsker vi å si noe om tannhelse. Her etterlyser Miljøpartiet De Grønne en storsatsning på det preventive tannhelsearbeidet rettet mot barn og ungdom, gjennom en storskala informasjonskampanje om sukker i kostholdet under post 660.
---
Konkrete forslag:
SAKNR 69/11
ÅRSBUDSJETT 2012/Økonomiplan 2012-2015.
Investering 04000: inneklimatiltak: økning til 100 millioner i 2012 og 2013.
Investering 07602: fylkesveger. Stans ringvei Vest fase 2. Investeringen droppes.
Investering (ny) 1 million: Stimulering av installasjon av hurtigladere for EL biler.
Investering ( ny): 50 millioner for start av utredning , istandsetning av utbygging av den lokale toglinien Åsane- Danmarksplass-Minde-Oasen-Flesland.
Investering (ny) 1 million for utredning av bruk av elektriske ferjer.
Drift:
Post 480, diverse fellesutgifter. Ekstra post: 1,08 million kroner til miljøvernorganisasjoner som ubundet støtte. Pengene dekkes inn gjennom å fjerne støtte til HOG (post 700).
Post 660-665 Tannhelse. Ny underpost: 1 million til et bredt preventivt informasjonsprogram rettet til barn og ungdom om anbefalte maksimale mengder av sukker i vanlig kosthold.
Post 700. Støtten til HOG Energi strykes.
Post 700. Ny post: 1 million kroner til prosjekter innen frivillige og private aktører for utvikling av grønt, bærekraftig og økologisk reiseliv.
Post 715. 160402: Klimaplan. Økning til 4 millioner. Minst to personer bør være ansatt i koordinasjon av miljøsertifisering og en på feltet miljøpedagogikk.
Post 715. Marin tilskuddsordning: pengene under rekruttering flyttes til miljøtiltak.
tirsdag 26. januar 2010
Vanskelig å finne veien med buss i Bergen
I august vi flyttet til Bergen for å studere, men så sent som sist onsdag mistet vi svømmekurset til min datter fordi jeg tok feil buss. Og det var ikke første gangen jeg sto dypt irritert i bussen. Alt det vesentlige en tilreisende trenger for å finne seg til rette i det offentlige transportsystement mangler i Bergen.
Bussystemet er ikke så verst, men informasjonen er svært mangelfull. Nei, det er ingen stor oversiktskart over linjene og hvor de går. Ikke på busstoppene, ikke i rutetabelhefte, ikke på internet, og ikke på busstasjon. Så måtte jeg gjette hvilken buslinie kjører fordi svømmebassenget. Jeg finner bare lister med totalt ukjente stedsnavn, og navnene på holdeplassene er ukjent. Knapt noen beboer, reisende eller sjåfør vet hva holdeplassene heter en gang. Navnene står ikke på holdeplassen, ikke i bussen, ikke noe sted. ‘Gå av etter det store krysset etter bensinstasjonen’, er råd jeg får.
Avgangstidene er vanskelige å få tak i. De aller fleste tilreisende tar feil fordi de oppdager ikke eller for seint at det bare står avgangstider fra startstasjon på alle holdeplassene. Hvis man ikke vet hvor man er, er det i tillegg umulig å vite når bussen kommer.
For noen uker siden så jeg noe vidunderlig: Et bussoversiktskart i avisen. Nei, men det var bare en fremtidsvisjon for 2010. Sparer Tide penger ved å vente til nye ruter før en setter i gang med informasjon?
Alle bussjåfører nikker bekreftende når jeg sier at det ikke går lenger med denne informasjonspolitikken.
Mardoeke Boekraad, Miljøpartiet de Grønne Bergen
2.11.2009
Bussystemet er ikke så verst, men informasjonen er svært mangelfull. Nei, det er ingen stor oversiktskart over linjene og hvor de går. Ikke på busstoppene, ikke i rutetabelhefte, ikke på internet, og ikke på busstasjon. Så måtte jeg gjette hvilken buslinie kjører fordi svømmebassenget. Jeg finner bare lister med totalt ukjente stedsnavn, og navnene på holdeplassene er ukjent. Knapt noen beboer, reisende eller sjåfør vet hva holdeplassene heter en gang. Navnene står ikke på holdeplassen, ikke i bussen, ikke noe sted. ‘Gå av etter det store krysset etter bensinstasjonen’, er råd jeg får.
Avgangstidene er vanskelige å få tak i. De aller fleste tilreisende tar feil fordi de oppdager ikke eller for seint at det bare står avgangstider fra startstasjon på alle holdeplassene. Hvis man ikke vet hvor man er, er det i tillegg umulig å vite når bussen kommer.
For noen uker siden så jeg noe vidunderlig: Et bussoversiktskart i avisen. Nei, men det var bare en fremtidsvisjon for 2010. Sparer Tide penger ved å vente til nye ruter før en setter i gang med informasjon?
Alle bussjåfører nikker bekreftende når jeg sier at det ikke går lenger med denne informasjonspolitikken.
Mardoeke Boekraad, Miljøpartiet de Grønne Bergen
2.11.2009
Luftkrise i Bergen: Bilen, Bergens helligste ku
Det er helt klart at Bergen er en bilen-først-by og at byrådet gjør alt for å spare sine billister. Hvorfor ellers skulle de gjøre absolutt minst mulig for å begrense forurensningen, bare akkurat nok til å slippe unna rettsforfølgelse?
Tiltak ble igangsatt først da NO2-konsentrasjonen nådde 400 mikrogram/m3, og var dobbelt så stor som grenseverdien på 200 mikrogram/m3. Det skjedde etter rundt tre uker med en forutsigbar, stabil meterologisk situasjon.
Noen kritiserte byrådet for å vente for lenge, men man kan heller spørre seg hvorfor ikke byrådet hadde krisemøte med igangsettelse av effektive tvangstiltak allerede da det maksimalt tillatte forurensningsnivået ble overskredet første gang i slutten av desember. Nå har det gått så langt at det ser ut til at EUs retningslinjer for luftkvalitet og tilsvarende norske lover er brutt. Bergen har nemlig kommet langt over det tillatte 200 mikrogram/m3 atten ganger i året, og likevel kom byrådet fortsatt bare med semifrivillige tiltak, kjøreforbud uten straffehjemmel og uten bot, og å stenge parkeringsplasser. Effekten var på 6-7 % reduksjon i biltrafikken, har jeg lest; akkurat nok til å stoppe køer. Det er vel bare vinden vi kan takke for at smog-lokket løste seg opp. Likevel er det noen som klapper seg på skulderen og sier at byrådet reagerte bra. Ja, helt perfekt for folk som vil kjøre bil, mener de vel, og bra for friske, unge folk som ikke merker forurensningen på kroppen på kort sikt.
Det er sagt mange steder at forurensningen ikke er så farlig. Jeg har lest at sykehus ikke har meldt om økte problemer, og det er selvsagt gledelig. Men det er vel grundig dokumentert at dårlig luft er helseskadelig. Det nye EU-direktivet om luftkvalitet som trår i kraft i juni vil senke det maksimalt tillate nivået som ikke skal oppnås flere enn 18 ganger i året til 140 mikrogram/m3 NO2. Når ble EU så radikalt i sine miljøkrav?
Nå skjer vel det samme igjen. Forurensing og vær med kulde og lite vind var annonsert, men nei, ingen forbyggende tiltak settes i gang. Vi skal havner i en sky av 100-150 mikrogram/m3 og mer NO2 igjen i mange dager, noe som gjør at jeg personlig blir ukonsentrert, får hodepine, er trøtt, litt svimmel, og fra ca 200 får trykk på lungene når jeg går opp for mange trapper. Alt dette forsvinner når luften er bra.
Nei da, vi later som om ingenting skjer; vi ser ingenting, hører ingenting, lukter ingenting,
bare at bilen kjører og himmelen er blå. Bergens rykte som internasjonal miljøby er i mine øyne borte.
Hvorfor ikke begynne med krisetiltak så snart vi nærmer oss rundt 80 mikrogram NO2/m3 og værvarselet er dårlig? Vi kan innføre forebyggende tiltak som par- og oddetallskjøring. Denne ganger med bøter og kontroll. Vedfyring bør også forbys da. Og hvis vi nærmer oss 110 mikrogram/m3, stenger vi sentrum for all trafikk på dagtid unntatt den kollektive og aller nødvendigste. Sammen med gratis busser må dette gjøre jobben.
Stenging av parkeringsplasser er også bra, men langt fra nok og et ikke direkte og ikke særlig rettferdig tiltak: Den som har p-plass, kan kjøre, og den som ikke har, må bli hjemme. Bilister er tvunget til å kjøre rundt og rundt for å lete etter parkingsplass. Hjelper det noe?
Fjell i Bergen og værsforhold som fører til inversjon og smogg-lokket skal være der i fremtiden. Også mennesker som bor og arbeider i byen. Biler trenger ikke å være der hvis vi statser på en radikal omstilling fra bil-by til sykkel og effektivt kollektivtransport by. Dette satser Miljøpartiet de Grønne på.
Mardoeke Boekraad
Miljøpartiet de Grønne Bergen
tel. 41272049
Fantoft Bergen, 24.1.2010
Tiltak ble igangsatt først da NO2-konsentrasjonen nådde 400 mikrogram/m3, og var dobbelt så stor som grenseverdien på 200 mikrogram/m3. Det skjedde etter rundt tre uker med en forutsigbar, stabil meterologisk situasjon.
Noen kritiserte byrådet for å vente for lenge, men man kan heller spørre seg hvorfor ikke byrådet hadde krisemøte med igangsettelse av effektive tvangstiltak allerede da det maksimalt tillatte forurensningsnivået ble overskredet første gang i slutten av desember. Nå har det gått så langt at det ser ut til at EUs retningslinjer for luftkvalitet og tilsvarende norske lover er brutt. Bergen har nemlig kommet langt over det tillatte 200 mikrogram/m3 atten ganger i året, og likevel kom byrådet fortsatt bare med semifrivillige tiltak, kjøreforbud uten straffehjemmel og uten bot, og å stenge parkeringsplasser. Effekten var på 6-7 % reduksjon i biltrafikken, har jeg lest; akkurat nok til å stoppe køer. Det er vel bare vinden vi kan takke for at smog-lokket løste seg opp. Likevel er det noen som klapper seg på skulderen og sier at byrådet reagerte bra. Ja, helt perfekt for folk som vil kjøre bil, mener de vel, og bra for friske, unge folk som ikke merker forurensningen på kroppen på kort sikt.
Det er sagt mange steder at forurensningen ikke er så farlig. Jeg har lest at sykehus ikke har meldt om økte problemer, og det er selvsagt gledelig. Men det er vel grundig dokumentert at dårlig luft er helseskadelig. Det nye EU-direktivet om luftkvalitet som trår i kraft i juni vil senke det maksimalt tillate nivået som ikke skal oppnås flere enn 18 ganger i året til 140 mikrogram/m3 NO2. Når ble EU så radikalt i sine miljøkrav?
Nå skjer vel det samme igjen. Forurensing og vær med kulde og lite vind var annonsert, men nei, ingen forbyggende tiltak settes i gang. Vi skal havner i en sky av 100-150 mikrogram/m3 og mer NO2 igjen i mange dager, noe som gjør at jeg personlig blir ukonsentrert, får hodepine, er trøtt, litt svimmel, og fra ca 200 får trykk på lungene når jeg går opp for mange trapper. Alt dette forsvinner når luften er bra.
Nei da, vi later som om ingenting skjer; vi ser ingenting, hører ingenting, lukter ingenting,
bare at bilen kjører og himmelen er blå. Bergens rykte som internasjonal miljøby er i mine øyne borte.
Hvorfor ikke begynne med krisetiltak så snart vi nærmer oss rundt 80 mikrogram NO2/m3 og værvarselet er dårlig? Vi kan innføre forebyggende tiltak som par- og oddetallskjøring. Denne ganger med bøter og kontroll. Vedfyring bør også forbys da. Og hvis vi nærmer oss 110 mikrogram/m3, stenger vi sentrum for all trafikk på dagtid unntatt den kollektive og aller nødvendigste. Sammen med gratis busser må dette gjøre jobben.
Stenging av parkeringsplasser er også bra, men langt fra nok og et ikke direkte og ikke særlig rettferdig tiltak: Den som har p-plass, kan kjøre, og den som ikke har, må bli hjemme. Bilister er tvunget til å kjøre rundt og rundt for å lete etter parkingsplass. Hjelper det noe?
Fjell i Bergen og værsforhold som fører til inversjon og smogg-lokket skal være der i fremtiden. Også mennesker som bor og arbeider i byen. Biler trenger ikke å være der hvis vi statser på en radikal omstilling fra bil-by til sykkel og effektivt kollektivtransport by. Dette satser Miljøpartiet de Grønne på.
Mardoeke Boekraad
Miljøpartiet de Grønne Bergen
tel. 41272049
Fantoft Bergen, 24.1.2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)